Swiffit2 home icon

Testartikkel for fck

Undertittel for testartikkel for fck

En intro tekst er teksten som enten kan brukes som en ekstra inledning eller som en alternativ tekst for listevisning. Dette avhenger av hvordan din liste og inholdvisning er sattopp.

Innen journalistikken opererer man gjerne med to hovedtyper ingresser: sitat-ingress eller saksingress. Det finnes også blandinger mellom disse. Sitat-ingress inneholder et sitat som innledning til saken. Saksingress oppsummerer artikkelen uten å inneholde sitat.

Normal: Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.

Normal (DIV): Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Address:Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
Formated: I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos,
tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne
viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige
stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre
skribenter enn avisens fast ansatte.

Header 1

Header 2

Header 3

Header 4

Header 5
Header 6

Red title, 

Marker: Yellow,

Marker: Green,

Strong emphasis,

Emphasis,

Big,

small,

Typewriter,

Computer Code,

Keyboard Phrase,

sample text,

variable,

deleted text,

Insert Text,

Cited work,

Inline Quotation,

Lang: RTL,

Lang: LTR,

Lang: RTL Strong,

Lang: LTR Strong,

Listitems

  1. Contents
  2. Redigere eller opprette artikkel
  3. Publisering
  4. Bilde og fil opplastning
  5. Endre brukerinfo og passord

HR


HR

Table Cell
Cell Cell
Cell Cell

 

Blockquote: er i vanlig tale tekster som ikke er fri diktning. En definisjon er [1] at «en sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte utsagn om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i».

Increase indent: Skillet mellom skjønnlitteratur på den ene sida og sakprosa på den andre ble etablert i overgangen mellom opplysningstida og romantikken. En kan dele sakprosaen inn i typer etter forfatterens intensjoner eller etter formelle sider ved teksten. Sakprosa finnes i en rekke format, som fag- og lærebøker, leksikon, biografier, veiledninger og håndbøker, og aviser og tidsskrifter.

Denne undersjangeren finner vi først og fremst i aviser og tidsskrifter. Det er en muntlig og ledig samtaleform som er brukt, ganske enkelt fordi intervjuet er tatt «live», og personen har derfor ikke hatt muligheten til å lage noen tale. Et godt intervju gir utfyllende svar, slik at leserne får et godt innblikk. Dårlige spørsmål gir bare ja og nei svar, og det tretter ut både intervjuobjekt og leser. Et intervju er som regel delt inn i tre deler.

Superscript er i vanlig subscript tale tekster som ikke er fri diktning. En definisjon er [1] at «en sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte utsagn om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i».

Skillet mellom skjønnlitteratur på den ene sida og sakprosa på den andre ble etablert i overgangen mellom opplysningstida og romantikken.

En kan dele sakprosaen inn i typer etter forfatterens intensjoner eller etter formelle sider ved teksten. Sakprosa finnes i en rekke format, som fag- og lærebøker, leksikon, biografier, veiledninger og håndbøker, og aviser og tidsskrifter.

Denne undersjangeren finner vi først og fremst i aviser og tidsskrifter. Det er en muntlig og ledig samtaleform som er brukt, ganske enkelt fordi intervjuet er tatt «live», og personen har derfor ikke hatt muligheten til å lage noen tale. Et godt intervju gir utfyllende svar, slik at leserne får et godt innblikk. Dårlige spørsmål gir bare ja og nei svar, og det tretter ut både intervjuobjekt og leser. Et intervju er som regel delt inn i tre deler.

Publisert: 14.06.08 14:57 Bookmark and Share

Din mening:

Kommentar
Navn:
Vi takker for ditt bidrag

Kommentarer (1):

webmaster14.06.08 15:07
Dette er en kommentar